Stavekontroll i Pages

Jeg er en fornøyd bruker av Apple sitt skriveprogram Pages. Etter litt klabb og babb i begynnelsen er jeg nå, ja jeg vil påstå, en erfaren Pages-bruker. I forbindelse med masteroppgaven min transkriberer jeg ganske mye, og med Word kan det fort bli kluss med formateringen ettersom Word etter mine erfaringer ofte får lyst til å flytte linjer, innrykk og lister litt sånn som det passer Word. Med Pages har jeg full kontroll på hvor alt skal stå. Det eneste aberet er at det ikke fins en norsk ordbok. Men jo! Det gjør faktisk det, du må bare legge den til selv. Derfor lagde jeg for en god stund siden en guide til hvordan du kan gjøre det. Siden det er lenge siden, har nok det skjedd noen oppdateringer på macen din, men pytt-pytt, det kan hende den fortsatt funker. Last ned om du vil ved å klikke her!

Hvorfor hverken Blokhus eller Madcon sa noe galt til hverandre

Hvis Blokhus snakker sant om at vitsen hans ikke var rasistisk ment, og vi tar utgangspunkt i Pizzini (1991) og Winick (1976) i (Holmes 2000) sine definisjoner om hva humor er, nemlig at så lenge noe er intendert som humor fra avsenderen, uavhengig av hva utfallet blir, kan vi per definisjon konstatere at Blokhus fortalte en vits, han brukte humor. 

Ser vi på studien til Nancy Bell (2009) om mislykket humor, ser vi at Wolde-Mariams og Baquas respons er helt i tråd med responsen som de aller fleste lytterne ga da en gruppe studenter etter kommando fra Bell bevisst avleverte dårlige vitser til venner og familie. Responsen bestod nemlig av aggressive og fiendtlige tilbakemeldinger. Grunnen til at vi blir så sinte er at vi forventer at humor skal være underholdende og morsomt. Når vi får servert en dårlig vits bryter det med forventningene våre, og vi blir oppriktig irritert, noe Madcon-gutta ble. 

Dermed har altså hverken Blokhus eller Madcon overreagert eller oppført seg unormalt, de har simpelthen bare vært menneskelige. Om idealet er å ikke være menneskelig er en helt annen diskusjon, men rent humorteoretisk er det altså mulig å forsvare begge parter. 

Bibliografi

Bell, N. (2009). Impolite responses to failed humor. Humor in Interaction. N. Norrick and D. Chiaro. Amsterdam, John Benjamins: 143-163.

Holmes, J. (2000). "Politeness, Power and Provocation: How Humour Functions in the Workplace." Discourse Studies 2(2): 159-185.

Skulle handle om masteren, men det ble et plutselig emneskifte

Nå har jeg kommet litt lengre i masteroppgaveprosjektet mitt. Skal levere masteroppgaven i sommer en gang, og har med andre ord ikke så lang tid igjen å gjøre den ferdig på.

Nei, dette må handle om noe annet enn masterprosjektet, nemlig om bruken av lenger og lengre:

Lenger hører sammen med langt og lenge. Eksempler: Ta tåen litt lenger inn lunsjen min er De snill. Jeg vil ikke ha tåen din i maten min lenger. Lunsjen er ikke lenger delikat.

Lengre hører sammen med lang. Eksempler: Du har en lang tå. Din tå er lengre enn min fot. Du hadde tåen din i maten min over lengre tid. Nei, det hadde jeg ikke. Jo, det hadde du.

Nextgentel sin kommunikasjonsstrategi

Jeg har tidligere ytret min misnøye over Nextgentel på denne bloggen, og jeg har lyst til å gjøre det igjen. Grunnen er at min vedvarende frustrasjon over internett- og TV-leverandøren ingen ende tar. Problemet er at jeg vet hvordan prosessen med Nextgentel er, og jeg vil ikke bruke all den energien det krever å rette opp i internett- og TVproblemene. Det er kommunikasjonsstrategien til Nextgentel som er så håpløs.

Nextgentel (NGT) sin kommunikasjonsstrategi er slik:
Vil du komme i kontakt med dem kan du ringe kundeservice. Der kan du få hjelp til de mest basale tingene, som hvordan komme seg på internett (passord, oppsett av router osv.) i tillegg til fakturaspørsmål. De kan visstnok også sjekke linjehastigheten og andre småsaker som å restarte routeren. Det fine og dumme med all denne teknikken er at det muligens fins feil som kan være vanskelig å finne ut av. Og siden jeg for eksempel har en Apple Air-port Extreme koblet til routeren, er det enkelt for NGT å legge skylden over på den, altså meg. I tillegg koster det altfor mye å ringe til dem. Det kan veldig fort bli en kostbar affære.

Når jeg for en uke siden sendte en mail til kundeservice, var det for det første sykt vanskelig å finne ut av hvor jeg skulle sende mailen til. Det viste seg at jeg ikke kunne bruke en mailadresse. For å sende noen som helst form for tekst til dem, må du trykke på: Kundeservie > Kontaktskjema > Så må du velge en kategori > Kontaktskjema > Og nå kommer du til en innlogging hvor du må ha brukernavn og passord > Velg emne > Trykk send.

Når du endelig har funnet ut hvilken kategori du skal velge for å sende til riktig kundebehandler, må du finne fram kundenummer og passord som kan ta lang tid. Jeg skjønner at dette er for at kundebehandlerne lettere skal vite hvem du er og hvilket abonnement du har etc. Får du tilslutt sendt meldingen din får du svar på mail etter stund. Og her kommer trikset:

Nextgentel sender fra en no-reply-mail hvilket betyr at du ikke får anledning til å svare dem. Det er som om du spør noen om hjelp, og inn døren kommer det en som forteller hva du gjør feil og smeller igjen døren like plutselig som vedkommende dukket opp, og du sitter der like smart som før. For at du skal få svare må du gjennom den samme lange klumsete labyrintstrategien som NGT gjemmer seg bak.

I 2006 kåret NRK-programmet FBI de verste norske bedriftene på kundeservice, og her gjorde NGT det særdeles bra, i den forstand at de var verst på kundeservice. NGT lovet å ta tak i dette, men det kan virke som om 2006 er lenge siden, den dårlige kundeservicen stikker hodet sitt frem igjen.

Kjære Nextgentel; hadde det ikke vært for at jeg må betale i dyre dommer for å komme meg løs fra deres jerngrep, ville jeg byttet internett- og TV-leverandør på flekken! Deres enveis labyrintstrategi er arrogant, nedlatende og særdeles frustrerende for kundene deres. Hvis dere vil ta kontakt med meg, vennligst dra opp til Estenstadmarka, under en stein der et eller annet sted ligger det en rebus, løs den og gå til den angitte plassen, her må dere lokke neste sted ut av en stein som jeg har hvisket gjemmestedet mitt på. Når dere omsider kommer frem til der jeg sitter, kommuniserer jeg kun gjennom dans. Jeg kaller min kommunikasjonsstrategi for Next Can Tell.

Masteroppgaveprosess

Nå er det en stund siden sist blogginnlegg. Det beklager jeg, hvis det i det hele tatt er noen å beklage til. Akkurat nå har jeg funnet mange artikler om humor som jeg skal bruke noen dager på å lese. Jeg tenker å skrive endel om hva som er gjort innen humorforskning i oppgaven min, og kan jo begynne å si noe her:

Det er særlig to personer som er fremtredende innen humorforskning, nemlig Attardo og Raskin. Begge har skrevet utrolig mye om humor, og det som de gjerne blir sitert på er to humorteorier; The General Theory og Verbal Humor (GTVH) og The Script-based Semantic Theory of Humor (SSTH). Disse teoriene, hvor SSTH er en slags videreutvikling av GTVH har stort sett blitt brukt på vitser, og ikke på genuiene samtaler. Likevel fins det dem som har prøvd å anvende disse teoriene på samtaler, og kanskje jeg snart skal fortelle mer om det.

Da er jeg i gang!

Etter en lenger pause både fra det hektiske hverdagslivet og denne ikke fullt så hektiske bloggen, er det på tide å skru opp tempoet. Og nå er jeg i gang; på fredag før helgen var jeg på mitt første møte med veileder min i forbindelse med skriving av masteroppgave. Jeg er nå offisielt i gang med å skrive på oppgaven som skal handle om humor i møtevirksomhet.

Dermed er det bare til å glede seg til de fremtidige innleggene som kommer til å være spekket med interessante og dristige teorier og hypoteser om humor i møtesamtaler. I hvert fall gleder jeg meg til å se progresjonen i arbeidet.

Så hold på hatten!

Siste eksamen

...og ikke bare for i år, men for resten av livet. Med mindre jeg skal studere videre, men altså, på mandag har jeg min siste eksamen i studieløpet 'master i språklig kommunikasjon'. Og det skal bli ganske digg å bli ferdig med alt som har med eksamen å gjøre. En skulle tro at jeg nå samlet alt jeg hadde av energi for å ha en knallavslutning, men slik er det ikke. Jeg skulle ønske at det var slik, men det er så mange andre ting jeg heller vil gjøre enn å lese. Så derfor sitter jeg og tenker på f.eks. fisking, båt og festival mens jeg leser Linells bibel; rethinking language, mind and world dialogically.

Kan jo ta med et lite sitat: "The most basic idea behind the notion of 'communicative project' (Luckmann, 1992, 1995; Linell, 1998a) is that in most cases, a speaker's single utterance act is part of a bigger project (or indeed, several projects which are often hierarcally organized) (Linell 2009:188). Og det er jeg enig i. Er du?