2010

Hvordan kommer du til å uttale 2010? Tjueti? Totusenogti? Altså på nittitallet sa vi, nitten-nitti-også det aktuelle tallet. Og en skulle jo kanskje tro at da vi entret totusentallet ville fortsette fra nitten til tjue, slik tallrekken går. Men det skjedde ikke. Vi gikk over til å si totusen og det aktuelle tallet bak. Nå, når vi snart skal begynne å telle fra ti, er det mange som allerede har lagt seg til å si tjueti. Og det er jo en plutselig omveltning i hvordan vi har pleid å uttale årene vi har levd på totusentallet.

Så hva blir det til? Tjueti, eller totusen og ti?

Tjueti er det jo ingenting som heter. Tjueti er jo bare en tullete måte å si tretti på. Altså; tjueåtte, tjueni, tjueti, tjueelleve. Og det stemmer jo ikke i forhold til det noen mener når de sier tjueti nå. Da tenker man jo på totusenogti. Så, si totusenogti - om du ønsker å følge Lomheim.

Og det ønsker du!

Årets ord er...

svineinfluensa.

sykt.

Pepperkakemannen bekalger

Under er beklagelsen fra Pepperkakemannen som raserte hele Pepperkakebyen en kveld i desember. Det var jo i grunn litt dumt gjort, både for han selv og for andre. Det har endt med, etter noen runder i Konfliktrådet, at Pepperkakemannen skal gi penger hvert år i tre år, tror jeg, til SOS Barnebyer. I tillegg måtte han beklage seg overfor ALLE!

Vel, brevet under trenger du ikke å lese, jeg skal oppsummere det her og trekke en slutning ut fra hva jeg legger merke til...

Oppsummering: Blabla, sorryborry, fullstendig feil bruk av ovenfor! blablabla legge bak seg, blabla, i vertfall?! blabla sorry igjen.

Poenget her er ikke at han sier beklager, men at det i brevet er noen spektakulære språkfeil. Litt slurving med skrivingen er noe som man egentlig ikke trenger å bekymre seg så mye for når man skriver handlelister eller SMSer (eller blogg?), men når man skriver en offentlig beklagelse kan det være et poeng å få noen språkkyndige til å lese korrektur. Grunnen er at hvis man ikke gjør det, kan fort arrogante bedrevitere trekke slutninger på bakgrunn av skrivesluvringen - slik jeg har tenkt å gjøre nå.

For når man roter med bruken av overfor og ovenfor så må det nødvendigvis bety at man også roter med orientering - i for eksempel rom. I hvert fall når man bruker det i en så opplagt sammenheng. Og når man i tillegg skriver 'i hvert fall' 'i vertfall', altså uten -h og i ett ord, er det fort gjort å anta at man også glemmer andre stumme ting, som usagte regler som 'ikke bryt deg inn i hus selv om du er full'. Så, mitt poeng er at gjennom beklagelsen til Pepperkakemannen klart ser en sammenheng mellom feilene han gjør i skrivingen og feilen han gjorde en kveld i desember en gang. For han roter tydeligvis med romfølelsen, og tenker ikke over stumme ting, og trekker ting sammen som ikke skal være sammen. Dette medfører at han bryter seg inn i Pepperkakehuset, roter noe helt sykt inni huset, siden han ikke klarer å orientere seg der, og trekker alle husene sammen til et stort krasj. Dermed kunne nok jeg ha sett dette komme hvis jeg bare hadde fått tilgang på noen tekster han har skrevet før. Tenk på det som litt à la filmen Minority Report der tre synske folk ser forbrytelser som kommer til å skje...

Forresten, jeg limer ikke inn beklagelsen her. Beklager det. Jo, jeg gjør det likevel.

"Hei. Jeg vil begynne dette med å beklage det jeg gjorde til alle barna som har vært med å bake pepperkakehus til pepperkakebyen. Dere har vært flinke. Jeg vil også beklage det jeg gjorde ovenfor resten av Bergen og Norges befolkning.

Jeg er ikke stolt av det jeg har gjort. Jeg angrer svært på det jeg gjorde. Jeg er glad for at det er så mange som har hjulpet til med å bygge opp igjen pepperkakebyen. Det viser bare at bergenserne er stolte og glade i tradisjonene vi har. Det er egentlig jeg og.

Den kvelden det skjedde var jeg veldig beruset. Jeg har selv skylda for fylla. Jeg har lært min lekse og fra nå av kommer jeg til å ta det mye mer med ro. Noe lignende har aldri skjedd før og jeg lover at det aldri vil skje igjen. Jeg vet at det er mange som er blitt fortvilet og lei seg på grunn av det jeg gjorde.

Det er ikke noe jeg har ønsket. Jeg håper bare at dette er noe vi kan legge bak oss. Det skal bli godt å bli ferdig med denne saken. Det er ikke kjekt å være en ettersøkt person og at alle vil finne ut hvem du er. Så jeg beklager igjen til alle dere der ute som er blitt berørt av dette. Det er en veldig trist sak og jeg prøver å gjøre det godt igjen så godt som jeg kan.

Det er mange som har sine meninger om dette, men jeg håper alle forstår at jeg prøver å ordne opp etter meg på best mulig måte. Jeg håper at alle får en riktig god jul og et godt nytt år! Jeg har i vertfall nyttårsforsettet mitt klart!

Til slutt håper jeg at folk tar meg på alvor og ikke tror at alt jeg skriver her er bare noe jeg sier for å slippe unna. Det er ikke tilfelle. Jeg beklager dypt til alle sammen!"

Litt sent, men ikke spesielt godt

Overskriften refererer til dette innlegget, og ikke saken som innlegget refererer til. For jeg må bare si det, om enn litt sent. Talen til Obama var ganske så bra, gitt. Om jeg får ånden over meg i juleferien, akter jeg å analysere talen. Jeg lurer på hvilke analyseredskaper jeg skal benytte meg av, men jeg regner med det blir en CA-studie. Altså conversation analysis som fra et etnometodologisk perspektiv ser virkeligheten som noe som stadig (gjen)skapes gjennom sosial interaksjon, altså det som, i dette tilfellet, Obama sier fra talerstolen. Men hvis jeg bruker CA som verktøy, kan nok noen kritiske røster mene at en tale ikke er en samtale. Det kan jeg forsåvidt være enig i, så jeg kommer nok til å utvide kontekstbruken som vanlig CA benytter seg av. For en vanlig CA-studie ser kun på det som foregår i interaksjonen uten å trekke inn særlig mye annet som den sosiale eller kulturelle konteksten som samtalen inngår i.

Som sagt, vi får se om jeg får tid til en liten CA-studie av Obamas tale mellom pinnekjøttet og aprikoskremen, inntil da har jeg andre ting å tenke på som eksamen og lanseringsjuletrivsel på et skikkelig kewlt designkontor i tr.heim. Det blir bra!

Blogg, skøyter, nyhetsanker og takt og tone + politiker

Herlig overskrift der! Tenker den satte tankene dine i full spinn. Her er en sak: Politikeren Hadia Tajik (Ap) raser over et blogginnlegg av TV2-sportsanker Finn Gnatt som har blogget om saken rundt tidligere skøytetrener Mueller og skøyteløperinne Haugli. F.Gnatt har skriblet og drodlet og hintet om at Haugli har kun blitt brukt som et redskap for å få fjernet trener Mueller. Dette er jo egentlig ganske saftige nyheter, og minner om konspirasjonsteorier, og det betyr at F.Gnatt vet noe om saken som kanskje ikke alle andre vet. Han om det, tenker jeg.

Poenget her er at politiker Tajik misliker at F.Gnatt (altså jeg skriver F.Gnatt fordi jeg syns det er morsomt - ikke legg noe dypere mening i det (med mindre du vil da, såklart)) blogger om at Haugli ikke har særlig mer med saken å gjøre, og Tajik sier at, og jeg siterer dagbladet: - Jeg reagerer sterkt på at en kvinne, som varsler om seksuell trakassering, får sine motiver mistenkeliggjort.

Det er jo i og for seg en adekvat ting å si hvis man ønsker å se den siden av saken. Jeg tipper at F.Gnatt har blogget om dette for å vise at det er noe usagt i denne saken, og at saken nok burde ha fått et annet utfall enn den har fått, at trenerMueller har fått sparken.

Det morsomme og sinnssykt irriterende med å lese dagbladet på nett er at det er så utrolig mange kverulanter, bedrevitere, sinte og lite forståelsesfulle klagenisser som har en lei og frekvent tendens til å legge drøye meninger i personers utsagn. Fysj! Skamme seg, bør dere. Disse høylytte ytringsfossene legger ut om at Tajik driver og innfører en form for sensur.

Det er jo ikke det det går i da, N Slik, som du kaller deg for, og alle dere over tusen db.-lesere. Det jeg tenker Tajik prøver å si er at F.Gnatt mangler takt og tone.

For, F.Gnatt, du kan ikke legge fra deg det faktum at du er sportsanker i TV2, og forvente at du kan blogge om hva som helst, uten at det skal få noen rekasjoner. Og det er vel kanskje reaksjoner du nettopp er på jakt etter, men bruk et annet forum, eller formuler deg på en annen måte. Ta kontakt med meg, så skal jeg hjelpe deg langt på vei.

Jeg, jeg kan skrive akkurat det jeg vil på bloggen. For det første har jeg ingen posisjon verken i tv eller andre medier av noen betydning, og for det andre er det nesten ingen som aner hvem jeg er. Jeg kan godt komme med konspirasjonsteorier og hevde at jeg vet akkurat hva som skjedde under den famøse middagen, men det kan ikke du F.Gnatt. Forstå din posisjon. Og det er vel egentlig et råd jeg vil gi til alle som skirver, hvor enn det nå måtte være. Til deg N Slik: prøv å vær litt positiv da.

Ja, så har jeg sagt det, iallfall. Og db.no, jeg tror ikke jeg gidder å lese kommentarene lenger, med mindre de er morsomme.

Årets ord er et uvennlig verb

Forleggerne bak ordboken New Oxford American Dictionary har kåret årets ord, et verb. Og det er et nytt og ikke spesielt vennlig verb. Ordet kommer (selvsagt) fra Facebook, og har oppstått etter funksjonen på Facebook der man ved et tastetrykk kan kvitte seg med en venn - i den grad vennskap på Facebook kan defineres som et kjært og nært vennskap.

Å trykke på knappen 'unfriend' er blitt til et verb, og når man sier opp et vennskap un-friender man. Du driver altså med 'av-venning' når du ikke lenger vil at en person skal få tilgang på din profil. Jeg tipper endel mennesker ville fått mer utbytte av å avvenne seg fra å bruke Facebook enn å avvenne bekjentskap på Facebook.

Jeg er glad det er en norsk og nynorsk versjon av Facebook, men registrerer at overraskende mange benytter seg av termer fra den engelske versjonen av Facebook når de for eksempel skal 'adde' noen nye venner, svare på en request, confirme et venneforhold eller attende en eller annen happening.

Hjelp, sier jeg. La oss av-venne oss disse engelske låneordene. Ikke fordi jeg nødvendigvis er i mot engelsk, tvert i mot syns jeg det er et fortreffelig språk, men! Norsk er jo så rikt, en må bare lete litt langt inn i hodet etter ordene 'å legge til', 'forespørsel', 'å bekrefte' og 'å delta'.

et lite paradoks...

...at dette er en kommunikasjonsblogg som ikke kommuniserer. Nå må det bli endringer i gården!

Sommerjobb

yess... da har jeg allerede jobbet i snart tre uker. Jeg har den samme jobben som i fjor, noe som jeg syns er vel og bra. Men i år er ansvarsområdet utvidet, og det fører til mer kontakt med andre mennesker. I fjor var jeg stort sett å finne i en mørk kjeller, mens i år kan man finne meg i et altfor varmt kontor med store panoramavinduer som gjør kontoret om til et aldri så lite drivhus. Her driver jeg og dyrker kommunikasjon med kunder fra hele verden. Iallfall nesten.

Ganske utfordrende å forklare bompengeringsystemet i Norge til turister når man selv ikke kan noen ting om bompengeringsystemet, eller forklare veien til Geirangerfjorden når man ikke aner veien dit, og når man i tillegg prøver å gjøre det på fransk - et språk jeg på ingen måte beherkser. Men litt moro er det jo.

Som en foreløpig observasjon konstaterer jeg at turister er hyggelige og gjør en hederlig innsats på å gjøre seg selv forstått og å forstå andre, altså meg. Attunement to the attunement of the other i praksis der, ja.

Kontaktboks

...kom over en annonse på finn. Det hørtes ganske interessant ut for en kommunikator, men jeg aner ikke hva det er. Kanskje jeg bare skal slå til?

Kontaktboks

Men jeg aner ugler i mosen. I annonsen står det at det haster. Jeg mistenker den nåværende eieren å ha tatt kontakt med feile folk. Tror ikke, trass i min nysgjerrighet, jeg kommer til å ta i mot kontaktboksen.

Klagebrev til NextGenTel

Kjære NextGenTel.

Jeg har hatt dere som Internettleverandør i snart tre år. Gjennom den perioden har jeg opplevd mye frustrasjon, men også en opptur.

Oppturen var at det gikk fort å øke hastigheten. I løpet av noen timer var hastigheten oppgradert, noe jeg sjekket på en "speedometer-side".

Men den opplevde hastigheten kan ikke sies å være merkbar. Tvert i mot fører tanken om at jeg har en "rask" Internettforbindelse til ytterligere frustrasjoner.

Problemet er at Internettlinjen stadig faller bort, og at linjen oppleves som svært ustabil. Slik har det vært i samtlige år jeg har hatt Internett gjennom dere, med unntak av en periode på ca. to måneder hvor linjen føltes stabil, skjønt da var jeg på juleferie.

Nå er begeret nådd. Det sliter psykisk på meg når jeg må holde sinnet inne i meg slik at jeg ikke kaster kostbar datamaskin i veggen når nett-tv stopper opp midt i Rybaks 12 poeng-fra-Russland-Fairytale-gneldring, når viktige opp- og nedlastninger avbrytes i løpet av natten, når jeg ikke kan snakke med gode venner over skype, eller må starte helt på nytt med å legge ut CV og søknader på enkelte jobbutlysninger, eller bruke hele ettermiddagen på å taste samme kidnummer fra evigheten ti talls ganger inn i nettbanken fordi Internettlinjen til stadighet tar sin hatt og går når den føler for det.

Det er jo selvsagt ikke datamaskinen sin skyld at nettet faller ut, så det ville være svært dumt å kaste den i veggen. Mine frustrasjoner skyldes den upålitelige Internettlinjen.

Ja, jeg har koblet linjen opp slik at jeg har trådløst Internett, men ikke prøv dere på å skylde på at jeg har kjøpt billige og upålitelige nille-løsninger. Jeg bruker nå den 3. nye ruteren på å forsikre meg om at det ikke er mitt trådløse oppsett som skaper problemene. For ordens skyld bruker jeg nå en AirPort-Extreme Base Station fra Apple som jeg kobler opp til to stk. MacBook og en MacBook Pro. Og alle datamaskinene lever i konstant frykt for å bli kastet på hodet ut gjennom vinduet. Det kan ikke være feil i datamaskinene som fører til at jeg faller ut av nettet nettopp fordi alle maskinene faller ut, for hva er vel sjansen for at 3 stk. mac ikke får seg på nettet samtidig hvis det skyldes feil i selve datamaskinen?!

Nei, nå vil jeg ha stabilt nett. Er det for mye å forlange i år 2009? Syns å ha lest et sted, ikke på nettet, at det var en mann på månen i 1969.



Med opp styk ket dog ven nlig hil sen

Dagfinn
Ufrivillig sporadisk Internettbruker

(beklager de to små frekkisene på slutten, men syns det var på sin plass!)

Nabokommunikasjon

vors.

sms 23:55: "Den gitaren er VELDIG høy og kan godt droppes..".

sms 23:57: "Nå er det ALT for høyt støynivå her!! Det er på tide å dra på byen!"

2 sinte naboer.
30 glade mennesker.

Påskeoppdatering

Siden det er påske og fordi tiden før påske var preget av hektisk semesteroppgaveskrivinginnspurt har denne bloggen blitt offer for nedprioritering. Men nå hedrer jeg denne bloggen med et innlegg om hytte og Internett.

Jeg har nemlig vært på to hytter denne påsken, først en på fjellet, og nå en ved sjøen. Den første hytten ligger på Hamlagrø og er en slik ny og fin hytte med innlagt vann og strøm, badstu og fullHD-TV. Begrepet hytte kan en vel kanskje derfor diskutere, men at det er et trivelig sted å være er udiskutabelt. Jeg var der med en god venn blant annet for å filme noen sketsjer i forbindelse med et humorprosjekt vi holder på med.

Det som likevel overrasket meg med denne fine nye hytten var at det var trådløst Internett i den. Det var selvsagt nyttig, men også noe forstyrrende siden det er vanskelig å la være å benytte seg av Internettsider som facebook og finn.no, noe jeg hadde bestemt meg for å la være å bruke på en stund for å få den riktige feriefølelsen.

Det samme har altså skjedd på hytten ved sjøen. Her er det faktisk ikke innlagt vann, men strøm og Internett er her.

Kanskje dette sier noe om hvor avhengige vi er blitt av Internett. At selv ikke på våre rekreasjons- og avslappingsgebeter klarer oss uten dette svevende informasjonsspindelvevet. Men noe kjekt er det jo ved det - jeg kan for eksempel oppdatere bloggen min herfra :)
God påske!

140 tegn

Nok en knott mistet jobben sin, iallfall et jobbtilbud, etter å ha fortastet seg på Internett. Jeg har tidligere blogget om karen fra Fredrikstad som ble sparket etter å ha blogget om sjefen sin. Og theconnor, som han kaller seg på twitter, leste tydeligvis ikke blogginnlegget mitt som implisitt advarer mot å si for mye om jobben eller sjefen sin på Internett.

Nå har ikke theconnor sagt så mye stygt om noen, bortsett fra at han nok kom til å hate den nye jobben sin, men da en ansatt, Tim, i selskapet som hadde gitt theconnor jobbtilbudet kom over kvitringen hans, truet Tim theconnor med å bringe budskapet videre, noe som nok hadde ført til ett jobbtilbud mindre for theconnors del.

Hva lærer vi av dette? Jo, at 140 tegn er nok til å miste jobben. Det interessante er hvordan man kan få en jobb på 140 tegn. Det vil jeg vite! Men ikke nå. Nå skal det skrives semesteroppgave -på 140 tegn (pluss minus).

(les mer her)

Mote og skjønnhet!

Ja, nå tenker jeg du fikk lyst til å lese mer og at antall lesere spratt i været.

Dette har jeg nemlig lært av Isabella "Blondinbella" Löwengrip som etter oppstarten med en blogg for fire år siden nå har mange hundre tusen lesere i uken, og attpåtil er bloggen blitt verdsatt til 5 millioner svenske kroner. Det er jo ikke mer enn ca. 1 200 norske kroner, men denne bloggen her er til sammenligning verdt mye mindre. Ja, kanskje ingen kroner, iallfall ingen svenske kroner, men underholdningsverdien er nokså høy, for ikke snakke om all kunnskapen man får ut av å lese disse ordene, så noe er denne definitivt verdt.

- Skal man tjene penger på en blogg, må den være kommersiell. Man må skrive om det målgruppa med kjøpekraft interesserer seg for, og det er mote og skjønnhet.

I følge Isabella da. Hun begynte å skrive om politikk, men ville få flere lesere og begynte derfor å taste inn ord som mote og skjønnhet, og dermed var det gjort. Men jeg har jo ikke tenkt å tjene penger på denne bloggen her, så jeg kommer nok neppe til å skrive så mye om fashion selv om det er ganske kjekt. Med mindre det kommer noen klær som kan snakke, da kommer jeg til å blogge til krampen tar meg.

Skjønt, klær snakker jo. Kjenner jeg egentlig er tilbøyelig til å blogge om moter og hvilke signaler man sender ut, og hvordan klær er med på å bygge selvbilde og hvordan man bruker klær til å få andre til å tro noe om en selv.

Ajaj... jeg tror det kommer en oppfølger... Følg med!

Slutt på moromailen

Skjønt, ikke alle syns det er morsomt å motta eller sende epost-meldinger som ikke er nøye gjennomtenkte. Jeg syns en mail som er sendt i druerus kan være ganske underholdende, men for den som sender mailen er det nok ikke fullt like gøy dagen derpå.

Det samme gjelder beskjeder som er tiltenkt andre enn dem som mottar mailen. Da skulle man ønske man hadde en angre-knapp på mailprogrammet som fjernet hele problemet.

Det har Gmail gjort noe med! Når man nå sender en mail fra Gmail får man 5 sekunder på seg til å tenke gjennom om man egentlig vil sende denne mailen, og om man sender den til den rette mottakeren. Ser du plutselig at du sender en dristig mail til helt feil person, så kan du altså avbryte operasjonen og spare deg selv og andre for en potensiell fadese.

Kommer du hjem fra en snurr med druedampen godt etablert i hodet og finner ut at nå er riktig tidspunkt for å fortelle verden hva du syns om naboen din, så har Gmail også en alkohollås. Før du får sende mailen må du nemlig svare på noen regnestykker med en tidsfrist. Har du nytt litt for mange glass med livlige leskedråper klarer du kanskje ikke å stable på beina friske og raske hjerneceller som kan bistå i løsningen av multiplikasjonstabellens mange mystiske krumspring.

Dermed har Gmail muligens spart deg for litt fylleangst. Men fylleangsten er vel uansett mer enn nok tilstede når man omsider våkner, så det er ikke sikkert at den lille mailen er det man vrir seg mest for i sengen når dagen etter hvert når bevisstheten din og nattens eskapader sakte, men sikkert dukker opp, en etter en...

Men takk for at du prøver å hjelpe Gmail!

kilde: dagbladet

Et søtt farvel

Ikke for min del, men for Neil Berrett som ville slutte i jobben sin.

Noen beskjeder er vanskelige å kommunisere. Å skulle si opp jobben kan være en slik beskjed. Det kan fort bli en ansiktstruende affære både for arbeidsgiveren og -takeren. Men hvis man kommer dit hen at man simpelthen må få sagt det, men ikke vet helt hvordan, kan Neils kakekommunikasjon være tingen.

Neil skrev nemlig hele oppsigelsen på toppen av kaken med grønn kakefont, og kaken ble i følge Neil godt mottatt.

Har du derfor noe du ikke helt vet hvordan du skal formidle, skriv det på en kake! Da slipper du ansiktstruende situasjoner hvor ditt selvbilde står i fare for å gå i (kake)stykker...

(les mer på dagbladet)
(Bilde: siden jeg ble litt usikker på opphavsrett og den (kake)biten, valgte jeg å tegne av :)

Ytring vedrørende gjeldene anliggende

Eventuelt "en kommentar til saken".

Saken er nemlig den at ord kan bli dyre. Veldig dyre. 300 millioner kroner i året anslår regjeringen at vanskelige ord i skriv og søknader fra staten koster samfunnet. Regnestykket er slik: hver eneste voksne nordmann (multiplisert med) en halvtime ekstra på å forstå tekster fra det offentlige = 300 millioner NOK + endel frustrasjon :)

Hurra for fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys som har tatt initiativet (jeg tror det er hun som har tatt det) til å lansere en hjelp. Klarspråk.no skal nemlig oppklare vanskelige skriv. Om det oppklarer vanskelige ministerstillingsbeskrivelser er uklart.

Jeg skjønner frustrasjonen til dem som ikke forstår noenting av det som står i lovverket eller i skriv fra offentlige etater. Men jeg har også forståelse for dem som utformer tekstene. Når lovverk og regler trår til i en situasjon, for eksempel ved påbygg av et hus, er det helt essensielt at det kommer klart frem hvor en lov gjelder, og hva den er avgrenset til. Derfor blir skriveren ofte nødt til å benytte seg av et presist språk. Og et presist språk, spør du meg, er ofte ord som ikke har så mange konnotasjoner.

Ta ordet "hytte". For mange betyr dette et bittelite rødmalt hus, gjerne uten strøm og innlagt vann, med bare en liten pipe hvor koselig røyk kommer ut. For andre kan ordet hytte bety et rekreasjonssted hvor man kan slappe av i boblebad mens en dårlig actionkomedie snurrer på flatskjermen i taket over. Hva hadde skjedd om en fredelig liten øy åpnet for hyttebygging? "Velkommen hit, her kan dere bygge en hytte". Øybeboerne forventet kanskje en bitteliten rødmalt hytte, men fikk et palass i stedet fordi tanken om hva en hytte er ikke samsvarte med dem som fikk lyst til å bygge en "hytte" der.

Derfor ser ofte tekster fra det offentlige slik ut:

"Frykter arvingene at gjelden kan være større enn verdien av avdødes formue, kan det begjæres at skifteretten utsteder preklusivt proklama før arvingen og/eller verger overtar gjeldsansvaret."

Hvor mange ulike konnotasjoner er knyttet til preklusivt proklama?! Jeg bare spør ;)

Samtidig er det jo ingen grunn til å komplisere ting unødig :)


(Video fra http://www.sprakrad.no/Klarsprak/Starthjelp/Vaer-klar/Minifilm/)

Favreauittaleren

Jeg tar ikke bloggen til nye høyder med overskriften, men jeg fanger to interessante mennesker i ett ord. Alles favorittaler President Obama og han som står bak talene, Jon Favreau.

Favs har iallfall skrevet noen av talene. Og det i en alder av bare 27 år. Noe som er ungt for å være sjefstaleskriver i det Hvite hus. Men for å bringe Favs ned på jorden igjen, så er han ikke den yngste som har hatt den stillingen. James Fallows var nemlig to måneder yngre da han hadde samme stilling, men da for Jimmy Carter, så det så, Jon Favreau! En slående likhet er imidlertid initialene deres, men å begynne å spekulere om det har noe med jobbene deres å gjøre, er nok foreløpig litt tynt. Til det trengs mer informasjon.

Dette innlegget skal ikke handle om initialer, men om ordets og formidlingsevnens makt. Jon har uten tvil en skarp penn, og Barack er flink til å få hvert ord til å bli det viktigste i hver eneste setning. Og hvordan pakker de budskapet sitt inn? I en historie, med en begynnelse og med en slutt. Det er oppskriften.

Har du derfor en temmelig dårlig nyhet du skal fortelle, eller kanskje det stikk motsatte, sett alt du skal si i en kontekst. Det gjør du enklest ved å først forklare litt om settingen rundt det som skjedde og hvordan du kom opp i den situasjonen du gjorde. For eksempel; la oss si du har bulket bilen til din mor. Begynn gjerne med å si at det var en overraskende kald dag for å være i mars. Så fortsetter du med at du skulle hente din søster på flyplassen. Og sleng gjerne på noen godord om hvor mye du gledet deg til å se henne igjen. Så forklarer du fort og galt hvordan bilen ikke ville svinge, men gled elegant inn i et gjærde, og avslutter med "jeg prøvde å hoppe av i svingen, men fikk det ikke til, sa brura!". Da har du etter Obama og Favs' regler fortalt en god historie, og derfor en god tale.

Bonus:
Ingen slipper unna Facebook! Favs rotet det til for seg selv da han fikk et bilde av seg lagt ut på Facebook der han holder på pappuppen til pappfigur-Hillary Clinton —a bit of clowning for which he quickly apologized, som chicagotribune.com skriver. Jeg syns det bare er moro!

Husk: Kontekstualiser, sleng på noen godord og avslutt med sa brura! Omtrent altså...

(les mer om saken på dagbladet og på chicagotribune)
(bilde fra www.picapp.com)

- IcePod -

Dette må bare kommenteres. Ikke handler det direkte om kommunikasjon, og ei heller om mangel på sådan, men det handler om hvordan et produkt kan få andre produkter til å selge... også handler det om en iskald forretningsidé (beklager vg-formuleringen); hva om vi lager en is formet som en iPod og kaller den for IcePod?!

Men kommer Hennig til å selge flere is på grunn av iPod, eller kommer Steve til å selge flere iPods på grunn av IcePod?

Det aner jeg ikke, men kommer foreldre til å få et evig mas og tjas om både is og iPod i sommer? Jupp! Og kommer jeg til å kjøpe denne isen? Garantert!

Men! Den isen jeg gleder meg mest til er Sandwich med pistasjsmak, jess!

(bilde fra db.no)

Sjefen min er en fjott...

...kunne jeg ikke har skrevet her i bloggen min om jeg hadde en sjef. Nå har jeg ingen sjef siden jeg studerer og er etter sigende min egen herre. Men tanken på at en fremtidig sjef leser bloggen min er interessant. Det gjelder bare å få gode bloggevaner med en gang. For hvis ikke kan det gå som med vår bloggkollega fra Fredrikstad. Han fikk nemlig sparken på dagen etter et herlig frekt blogginnlegg om sjefen sin.

Men herlighet. Selv med kun et snev av kritisk sans bør man forstå at å skrive at sjefen sin ikke kan annet enn å drive hor, muligens kan oppfattes som litt nedverdigende for sjefen. Dog syns jeg det var voldsomt å sparke bloggeren. For hvor viktig er egentlig en blogg? Hvor seriøst er egentlig det som står i en blogg? Hvor mye slagkraft har denne bloggen?

Det er bare én måte å finne det ut på:

"Minde Sjokolade, jeg befaler: gi meg gratis sjokolade i hele påsken!"

Oppfølging av flysaken - hva er tekniske problemer?

Da jeg kom inn på flyet virket det som om alt var normalt, og at flyet var i rute. Ingen av de ansatte bar preg av at flyet var 3 1/2 time forsinket. Det var nesten som om jeg begynte å tro at det var jeg som hadde gjort en feil. Møtt opp på Værnes altfor tidlig.

Men da vi omsider var i luften fikk vi høre en kabinansatt beklage at flyet var forsinket. Grunnen var tåke på Flesland.



tåke = et teknisk problem









Bilde fra flyet. Tåke? nja...

Flyet har kommet, men hva med informasjonen?

Flyet har landet utenfor vinduet på Værnes, men hvor er informasjonen om de tekniske problemene som Norwegian ettertrykkelig sa de skulle komme med over høyttalerne? Jeg regner med vi får vite hva som var grunnen til forsinkelsene på flyet, men jeg skulle gjerne ha hatt dem før. Jeg har nemlig drukket opp kakaoen jeg kjøpte for de 75 kronene og virkningen har gitt seg... 

New time 1440...

...og tekniske problemer er fortsatt vanskelig å vite hva er for noe - også for norwegian!

New time 1340

Og hvor står dette? På en flatskjerm på en flyplass. Hva betyr det? At flyet mitt er forsinket med nesten tre timer. 

Jeg har fått en "drink/meal voucher" som er verdt 75,-. Men jeg har allerede kjøpt meg mat. Tanken er likevel god. Gi mat til dem du har en passe kjipt melding til, og du slipper alle sure miner. 

Anne mot Facebook

Anne (bildet, fra db.no) syntes de nye brukerbetingelsene til Facebook var uholdbare og lagde derfor en gruppe på facebook om de fryktelige brukerbetingelsene, samt at hun twitret flittig. På den måten bidro hun i stor grad til å få facebook til å gå tilbake til de gamle brukerbetingelsene sine. Takk Anne!

Men hva sier dette om dagens kommunikasjonsformer?

For det første er det et tankekors hvor mye privat informasjon vi legger ut om oss selv på Internett - og særlig facebook. Alt vi legger ut kan brukes av andre til de merkeligste ting. Selv denne bloggen kan misbrukes, noe som er litt spennende, men også litt enerverende.

For det andre viser det at grupper på facebook (med mange nok medlemmer) har en faktisk gjennomslagskraft og betydning. Bare tenk på hvorfor vi finner Grandiosa uten paprika i frysedisken. Grunnen er en facebookgruppe Joakim startet. Joakim fikk med seg mange tusner av forbrukere, og Stabburet så seg nødt til å gjøre noe. Det koster riktignok 10,- ekstra for å få grandisen uten paprika, men hvis man virkelig hater paprika er det nok verdt det.

Twitter er en stor kommunikasjonsarena hvor ryktene sprer seg med nettets hastighet - ganske fort altså. For min del har jeg ikke twitret noe særlig mye. Jeg har konto der, men husker ikke brukernavn eller passord. Dette må undersøkes nærmere av undertegnede.

Tilbake til facebook. Jeg så svaret som facebookgründer Mark ga, og jeg orket ikke lese det, det var for langt, omtrent som dette innlegget vil jeg tro, men jeg sjekket facebookprofilen til Mark. Vi snakker om grunnleggeren av facebook. Harvardstudenten. Milliardæren. Gründeren. Nettverkprofeten. Hvor mange venner har vel ikke han på facebook!? Tusen, fem tusen? Ti tusen? Nei, enda mer sier du?

Mark: 711
Lene Alexandra: 3848

Bildekommunikasjon

Hva betyr dette bildet?
Jo, gratulerer med dagen!

Tusen takk for gaven, M :)

SMS - skikkelig merkelige saker

Hva bruker man egentlig SMSer til? De første mobilabonnementene tok ikke betalt for sending av tekst, men plutselig steg prisen til 1,- per melding, 160 tegn (grunnen var kanskje at man f.eks. i 2004 sendte 500 milliarder meldinger i verden - blir penger av slikt!). Men hva får man egentlig sagt med 160 tegn, og hvor mye skade kan skje?

Avsnittet over består av 338 tegn inkludert mellomrom, og spør du meg har jeg ikke fått sagt så veldig mye ennå. Men det kommer nå; grunnen til at jeg maser om SMSer er at da jeg sjekket db.no nå, så kommer disse sakene opp -->

To friske saker hvor SMSer spiller en ganske stor rolle. Når det gjelder den første saken, så handler den om at Elkjøp ikke nullstilte telefonen som hadde vært på utlån før de lånte den ut til den 11 år gamle pjokken. Telefonen hadde mellom 60-70 meldinger der noen av dem visstnok var på kanten. Jeg skulle gjerne ha fått lest litt flere meldinger, for eksemplene på db.no var bare sånn passe, spør du meg. Men jeg tenker, hva holder du på med, du som lånte telefonen fra elkjøp og skrev slibrige meldinger? Det er jo lov å slette meldinger før du leverer telefonen inn igjen. Eller ville du kanskje at noen skulle se de spenstige meldingene dine? Poenget her er at man kan sette seg selv i et ganske dårlig lys ved hjelp av noen meldinger. Godt det ikke var kamera på telefonen...

Saken under er kanskje enda grovere, om enn på en litt annen måte. Min umiddelbare tanke er at det nok er kjipt å bli sagt opp på tekstmelding. Man har rett på en skriftlig oppsigelse, visstnok. Men er ikke SMS skrift da? Hvor stor forskjell er det egentlig på et brev og en SMS? Er bokstavene og ordene viktigere hvis de står på et papir enn hvis man leser de på en skjerm? I så fall bør jeg skrive ut artikler fra wikipedia før jeg leser dem - da har jo artiklenes kredibilitet økt..?

BONUS!
Noen herlige hendelser med SMS (fra wikipedia, skriv det ut på papir før du leser...)

• I januar 2001 ble den filippinske presidenten Joseph Estrada tvunget til å gå av. Kampanjen mot ham ble rapportert til å ha vært et kjedebrev som ble sendt via SMS.
• I juli samme år bestemte den malaysiske regjeringen at en islamsk skilsmisse, som går ut på å si «jeg vil skilles» tre ganger etter hverandre, ikke kunne godkjennes hvis den ble sendt som en SMS-melding.
• I juni 2004 ble en britisk musikkinteressert avhørt av politiet angående en melding som inneholdt tekst fra sangen «Tommy Gun» av The Clash. Tommy Gun er også navnet på et automatvåpen.

Koz

Komm.foreningen

Jeg sitter nå god og mett i sofaen etter å ha deltatt på årsmøtet i Kommunikasjonsforeningen. Jeg meldte meg inn der en gang i 2008, og har vært med på et frokostmøte, et julebord og nå årsmøte. Grunnen til at jeg meldte meg inn i Kommunikasjonsforeningen, som jeg da ikke visste noen ting om, var at jeg savnet en arena hvor jeg kunne treffe folk som jobber med kommunikasjon.

På studiene mine, og HF- og SVT-fakultetene generelt, får studenter sjelden vite hva dem kan gjøre eller jobbe med etter studiene. For studentene er dette litt problematisk. Det kan være vanskelig å motviere seg for fem års studier når man ikke vet hva man kan ende opp med tilslutt. Ingeniør- og medisinstudenter har som regel noe litt mer konkret å forholde seg til. Spørsmål som "hva skal du jobbe med etter studiene din da?" hører man i gangene på Dragvoll og på flerfagskulturelle fester, både som et seriøst forsøk på å finne ut hvilke planer folk har for fremtiden, med også som et stikk i siden på studenter som har tatt et utall fag uten verken et særlig mål eller noen tydelig mening. Jeg har noen ganger lurt på hva jeg kommer til å ende opp som eller med.

Det fine med kommunikasjonsforeningen er at etter et frokostmøte eller annen samling i foreningen, går man derfra med en følelse av at "ja, men jeg kommer jo til å få en relevant og ordentlig jobb!" siden man har sittet og snakket kommunikasjon med en god gjeng flotte mennesker som til daglig jobber med nettopp kommunikasjon. HF- og SVT-studenter trenger å få vite at de kan få jobb! Næringslivet trenger å vite at det finnes utrolig mye uvurderlig kompetanse på HF- og SVT-fakultetene.

Det er godt å gå til sengs med følelsen av at man studerer noe nyttig. Det har mange flere grunn til å gjøre - de vet det bare ikke...

Skriving av jobbsøknad

Det er med et visst vemod, men også motivasjon, jeg ser at det er lenge, lenge siden jeg har lagt ut noe her. Nå var det på tide. Grunnen til at jeg skriver noe nå, er at jeg for tiden oppdaterer CVen min som jeg har liggende på finn.no. Der har jeg visst en link til denne bloggen, og da er det jo absolutt en fordel at det foregår noe aktivitet her.

Jeg ønsker gjerne å få en relevant sommerjobb (les: en som har noe med kommunikasjon å gjøre), men det slår meg at det i praksis kan være omtrent hva som helst. Kommunikasjon er jo samhandling, og når er det man gjør noe som ikke har noe med andre å gjøre? Selv når vi kjører bil samhandler vi med andre. Om enn ikke så eksplisitt som når vi snakker om all snøen som har lagt seg, men likefullt kommuniserer vi når vi f.eks. blinker med lysene til en som har glemt å skru på kjørelysene. Det er ikke dermed sagt at jeg gjerne vil ha sommerjobb som en sjåfør, selv om det i utgangspunktet ikke er meg imot siden jeg liker å kjøre bil, men med relevant sommerjobb mener jeg en der jeg gjerne blir satt til å lage en tekst om et eller annet.

Problemet her er at ordet kommunikasjon blir (mis)brukt omtrent hele tiden. Kommunikasjon kan jo, som jeg prøvde å vise over, brukes i nær sagt hvilken som helt situasjon der man har noe med noen å gjøre. Men siden begrepet er så vidt, vil sjansen for misforståelser være store. Hva man konnoterer til et ord varierer ofte fra person til person. Et begrep som kommunikasjon vil nok ha mange flere betydninger for folk enn hva ordet gitar vil ha. Gitar er også et ord som folk forbinder med ulike ting, alt fra plagsomme vors- og nachspiels til seks- eller tolvstrengsgitarer. Likevel er ordet gitar noe konkret som man ganske lett kan forholde seg til. Kommunikasjon, derimot, er det vanskelig å få tak på.

Jeg liker derfor begrepet tekst bedre. Det utvidete tekstbegrepet, der altså. Med det utvidete tekstbegrepet mener man alt fra en fysisk tekst, f.eks. en sangtekst til en tale, til et bilde (fotografi eller maleri), eller lydbølgene fra en snakkende person. En meningsbærende kanal, kan man kanskje si. Når man bruker det utvidete tekstbegrepet slipper man å tenke på biler som blinker til hverandre, eller at folk misforstår hverandres bruk av begrepet kommunikasjon. Jeg vil også legge til at kommunikasjon er et ord som jeg tror mange har et anspent forhold til. Kommunikasjon er nemlig ofte en syndebukk. Hvis noe går galt, så er det stort sett fordi kommunikasjonen var dårlig. Kommunikasjonen sviktet. Typisk kommunikasjonen. Ingen forstår seg på deg, Kommunikasjon. Du lager bare problemer...

Jeg vil være kommunikasjonens venn. Jeg vil lære å forstå meg på deg, kjære Kommunikasjon. Sammen skal vi lære å forstå andre. Sammen. Vi skal handle sammen. Samhandle. Kanskje vi tar teksten med også. Da blir det teksten, kommunikasjonen og jeg. Skal vi finne en gitar og starte vorspielet?