En rask og uformell analyse av teksten "Hva er det hun sier?"

På bakgrunn av det vi har gjennomgått i timene på AVS 1112, skal jeg nå analysere teksten ”Hva er det hun sier?" av frilansjournalisten Sture Skoglund.

Overskriften er som sagt ”Hva er det hun sier?”. ”Hun” i denne overskriften kan refereres til mange kvinner, eller en enkeltperson. Det kommer frem i teksten at ”hun” er den stereotypiske kvinnen sett fra forfatterens oppfatning av menns generelle syn på kvinner. Forøvrig burde overskriften vært endret til "Hva er det hun mener?", siden det er det implisitte forfatteren sikkert er ute etter.

Den neste setningen, ingressen, utdyper hva teksten handler om, nemlig hvordan kvinner kommuniserer, og hvordan menn skal kunne knekke kommunikasjonskoden deres. Overskriften henvender seg til leseren ved at den stiller et spørsmål som fanger vår oppmerksomhet, og som vi søker et svar på. Det er absolutt en fordel at overskriften motiverer oss til å lese resten av teksten. Ingressen forteller hva vi kan lære, og at vi kan ”knekke koden”, noe som virker veldig
Interessant fordi ordet ”kode” assosieres til andre spennende ting, for eksempel filmer vi har sett, eller liknende.

Teksten som helhet fungerer som en konstativ tekst. Det vil si at teksten påstår og
informerer om noe. Om det er sant, betyr ikke så mye, så lenge teksten fremstår som
oppriktig. Likevel kan vi til en viss grad si at teksten også er ekspressiv. Vi får nemlig en fornemmelse av at forfatteren gir uttrykk for en følelse, og ikke bare at det er en informativ tekst. I tillegg kan vi se at forfatteren er oppgitt over det han kaller kvinners kommunikasjonsevner, og det kan kanskje tenkes at forfatteren nettopp har hatt en krangel eller misforståelse med en kvinne, og i et forsøk på å lette
på trykket har han skrevet en tekst der han generaliserer, kritiserer og, til dels,
latterliggjør kvinners kommunikasjonsegenskaper. Det kan selvsagt også hende at det er en ironisk tekst som egentlig latterliggjør mannen, og ikke kvinnen. Om vi hadde visst mer om konteksten, altså hvor og når teksten ble publisert, og gjerne litt om forfatterens politiske standpunkt, og tidligere publiseringer, kunne vi kanskje ha funnet ut av det.

”Hun” som vi møter i overskriften blir gjennom teksten stort sett referert til som ”kvinnen”. Dette gjør nok forfatteren bevisst for å skape en distanse mellom kvinnen og mannen for å få frem de påståtte forskjellene. Når forfatteren sier ”vi”, kommer det frem at han antar at de fleste leserne er nettopp menn.

I det hele tatt er dette en tekst som, ved hjelp av påstander og ”frekke” formuleringer og referanser, prøver og peke på forskjellene mellom gutter og jenter, kvinner og menn, uten nevneverdig suksess.